Nettkjendiser underholder i høyt tempo
Korte videoer har endret hvordan nordmenn ser innhold. Der underholdning før kom i halvtimesformat, kommer den nå i sekunder – og det har endret både hva som fungerer og hvem som lykkes. Her er tallene bak utviklingen, og hva den betyr.
Kort oppsummert
- Nordmenn bruker i snitt 5 timer og 21 minutter på skjerm daglig, ifølge SSBs mediebarometer for 2025.
- Åtte av ti er innom sosiale medier hver dag, i snitt nær to timer.
- Kortformatet dominerer: TikTok, Reels og Shorts har flyttet oppmerksomheten fra minutter til sekunder.
- Det upolerte vinner. Innhold som virker spontant oppleves som mer troverdig enn det gjennomarbeidede.
- Baksiden: kravet om konstant tilstedeværelse visker ut skillet mellom jobb og privatliv for skaperne.
- Blant unge er skjermtiden høyest – noe både Barneombudet og myndighetene har uttrykt bekymring for.
Hva tallene faktisk viser
Skjermbruken i Norge er godt kartlagt. Ifølge SSBs mediebarometer for 2025 bruker nordmenn i gjennomsnitt 5 timer og 21 minutter på skjerm hver dag, medregnet både jobb, skole og fritid.
Åtte av ti er innom sosiale medier daglig, med et snitt på nesten to timer. Forskjellene mellom aldersgruppene er store: unge voksne mellom 20 og 24 år ligger på over sju timer skjermtid daglig, mens de eldste fortsatt bruker mest tid på tradisjonelle medier.
Skjermbruk i Norge etter alder (2025)
| Aldersgruppe | Daglig skjermtid |
|---|---|
| Hele befolkningen | 5 timer 21 minutter |
| 20–24 år | 7 timer 19 minutter – høyest av alle |
| 16–19 år | 7 timer 6 minutter |
| 13–15 år | Rundt 6 timer |
| 9–12 år | I overkant av 4 timer |
Tall fra Statistisk sentralbyrå, Norsk mediebarometer 2025. Omfatter all skjermbruk – jobb, skole og fritid.
Blant de yngste går utviklingen raskt. Andelen 9–12-åringer som bruker sosiale medier daglig steg fra 39 til 54 prosent på ett år, og blant 13–15-åringer er andelen 94 prosent. YouTube, Snapchat og TikTok er de mest brukte plattformene i disse aldersgruppene.
Kortformatet tok over
TikTok, Instagram Reels og YouTube Shorts har flyttet oppmerksomhetsenheten fra minutter til sekunder. En videosnutt varer gjerne ti til femten sekunder, og skal fungere uten oppbygging.
Det stiller helt andre krav til den som lager innhold. Der en YouTube-video kunne bruke to minutter på å komme til poenget, må et kortformat treffe umiddelbart – eller så blas det videre.
Konsekvensen er at produksjonslogikken har snudd. Mange innholdsskapere bruker en hel dag på å planlegge ett minutt med video, fordi marginene er så små. Det handler mindre om produksjonsverdi enn om timing.
Hvorfor det upolerte vinner
Et av de mer motsetningsfylte trekkene ved formatet er at det gjennomarbeidede taper mot det som ser tilfeldig ut. Livesendinger fra kjøkkenbenken og klipp tatt i forbifarten oppleves som mer troverdige enn profesjonelt produsert innhold.
Grunnen er at publikum leser polering som avstand. Det uredigerte signaliserer nærhet – uansett hvor bevisst iscenesatt det måtte være. Dermed er det som tidligere ble klippet bort, blitt selve innholdet.
Denne veien fra blogg og lange videoer til kortformat har flere norske profiler gått, blant dem Sofie Karlstad.
Prisen for tempoet
For innholdsskaperne har det høye tempoet en tydelig kostnad. Når publikum forventer kontinuerlig tilstedeværelse, forsvinner skillet mellom arbeidstid og fritid nesten helt.
Flere norske profiler har de siste årene tatt pauser fra sosiale medier eller trappet ned nettopp av den grunn. Kravet er ikke lenger å levere noe stort med jevne mellomrom, men å være synlig hele tiden.
Også på publikumssiden diskuteres utviklingen. Da SSB la frem de siste skjermtidstallene, uttrykte både Barneombudet og barne- og familieministeren bekymring for nivået blant barn og unge – der 13–15-åringer nå har høyere skjermtid enn voksne over 35.
Hva det betyr for underholdningsbransjen
Kortformatet har ikke erstattet de lengre formatene, men lagt seg ved siden av dem. Podkaster går motsatt vei, med lange og uredigerte samtaler, og lyttes daglig av rundt 18 prosent av befolkningen.
Mange profiler kombinerer derfor begge deler: korte klipp for rekkevidde, lange formater for fordypning og lojalitet. Det samme mønsteret ser vi i hvordan norske profiler bygger egne digitale scener, og i utviklingen av virtuelle eventer og livesendinger.
Tradisjonelle medier har tilpasset seg – NRK, VG og TV 2 produserer alle kortformat for de samme plattformene. Forskjellen er at de nå konkurrerer om oppmerksomheten på like vilkår med enkeltpersoner som filmer på mobilen.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvor mye tid bruker nordmenn på skjerm?
I gjennomsnitt 5 timer og 21 minutter daglig ifølge SSBs mediebarometer for 2025, medregnet jobb, skole og fritid.
Hvem bruker mest tid på skjerm?
Unge voksne mellom 20 og 24 år, med 7 timer og 19 minutter daglig.
Hvor mange nordmenn bruker sosiale medier daglig?
Åtte av ti, med et gjennomsnitt på nær to timer per dag.
Hvilke plattformer er mest brukt blant unge?
YouTube, Snapchat og TikTok.
Hvorfor fungerer uredigert innhold bedre?
Fordi publikum leser polering som avstand. Innhold som virker spontant oppleves som mer troverdig og nært.
Har kortformatet erstattet lange formater?
Nei. Podkaster og lange videoer lever videre parallelt – rundt 18 prosent av befolkningen hører podkast daglig.
