Joachim Trier: Regissøren bak Norges første Oscar-vinnende spillefilm

Joachim Trier er regissøren som skrev norsk filmhistorie. I mars 2026 ble dramaet «Affeksjonsverdi» den aller første norske spillefilmen som vant en Oscar, og plutselig kjente hele verden navnet på en filmskaper Norge hadde fulgt i nesten tjue år. Her får du oversikten over hvem han er, hvor han kommer fra, og hvordan han bygde karrieren som endte på scenen i Dolby Theatre i Los Angeles.

Hvem er Joachim Trier?

Joachim Trier er en norsk-dansk filmregissør og manusforfatter, født 1. mars 1974 i København. Han vokste opp i Oslo og har selv beskrevet seg som halvt dansk og halvt norsk. Han regnes som en av de aller fremste norske filmskaperne i sin generasjon.

Film lå i familien. Faren, Jacob Trier, jobbet som lydtekniker, moren Hilde Løchen Trier med dokumentarkortfilm og manusrådgivning, mens morfaren Erik Løchen var en anerkjent filmregissør og produsent. Lillebroren Emil Trier er også filmskaper, og de to regisserte dokumentaren «Den andre Munch» sammen i 2018.

Et vanlig spørsmål er om han er i slekt med den danske regissøren Lars von Trier. De deler etternavn, og i et intervju har Joachim Trier forklart at faren hans er dansk og fjernt beslektet med von Triers slekt, men at de to ikke har kontakt. De jobber dessuten i svært ulike stilarter.

Fra skateboard til filmskole

Før kameraet ble alvor, var Trier en ivrig skateboarder. Han skatet aktivt som tenåring – i en periode var han to ganger norgesmester i skateboard – og det var faktisk gjennom skating han begynte å filme: han laget og klippet sine egne skatevideoer med venner. Det ga ham en tidlig følelse for bilder, rytme og klipp som senere skulle prege spillefilmene hans.

Interessen førte ham til to anerkjente filmutdanninger. Først gikk han på Den Europeiske Filmhøyskolen i Ebeltoft i Danmark, deretter tok han en regiutdanning ved den prestisjetunge National Film and Television School i Storbritannia. Med kortfilmer som «Procter» vant han priser allerede før han debuterte med langfilm, og la grunnlaget for gjennombruddet.

Gjennombruddet og Oslo-trilogien

Trier debuterte med spillefilmen «Reprise» i 2006, en energisk historie om to unge forfattervenner i Oslo. Filmen ble en kritikersuksess og introduserte både regissøren og skuespilleren Anders Danielsen Lie, som skulle bli en av Triers nærmeste samarbeidspartnere.

«Reprise» ble første del av det som i ettertid kalles Oslo-trilogien – tre frittstående filmer bundet sammen av byen Oslo og temaer om ungdom, valg og identitet. Trilogien består av:

• «Reprise» (2006) – om ambisjoner, vennskap og litterære drømmer.
• «Oslo, 31. august» (2011) – et nært portrett av ett døgn i livet til en mann som sliter med rusavhengighet.
• «Verdens verste menneske» (2021) – om Julie som leter etter kjærlighet, karriere og mening i trettiårene.

Mellom trilogifilmene lagde Trier også sin første engelskspråklige film, «Louder Than Bombs» (2015) med internasjonal rollebesetning, og den overnaturlige thrilleren «Thelma» (2017). Sistnevnte viste at han kunne bevege seg over i sjangerfilm uten å miste sitt særpregede, menneskenære blikk.

Filmene hans – en oversikt

Trier har et relativt lite, men svært gjennomarbeidet filmografi. Han jobber sjelden raskt, og det går gjerne flere år mellom hver film. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over spillefilmene og dokumentaren hans.

«Verdens verste menneske» ble det store internasjonale gjennombruddet. Filmen ble vist i hovedkonkurransen i Cannes i 2021, der Renate Reinsve vant prisen for beste kvinnelige skuespiller for sin rolle som Julie. Året etter ble filmen Oscar-nominert i to kategorier – for beste internasjonale film og for beste originalmanus (skrevet av Trier og Eskil Vogt). Det plasserte for alvor Trier blant navnene som regelmessig nevnes blant norske skuespillere og filmskapere i Hollywood.

«Affeksjonsverdi» og den historiske Oscar-seieren

I 2025 kom «Affeksjonsverdi» (internasjonal tittel «Sentimental Value»), en familiehistorie om to søstre som gjenforenes med sin fraværende far, en en gang berømt regissør. Filmen vant Grand Prix – juryens nest høyeste utmerkelse – under filmfestivalen i Cannes, og ble raskt omtalt som en av årets sterkeste europeiske filmer.

Så fulgte en nærmest eventyrlig prissesong. «Affeksjonsverdi» ble Norges Oscar-kandidat og fikk hele ni nominasjoner ved den 98. Oscar-utdelingen – rekord for en norsk film. Nominasjonene omfattet både beste film, beste regi, beste originalmanus og flere skuespillerpriser. Under seremonien 15. mars 2026 vant filmen prisen for beste internasjonale film, og ble dermed den første norske spillefilmen noensinne som tar hjem en Oscar.

Bak kameraet sto Trier både som regissør og medmanusforfatter, og han var personlig nominert for både beste regi og beste originalmanus. Filmen vant i tillegg BAFTA for beste ikke-engelskspråklige film og flere europeiske filmpriser, og solgte over 3,4 millioner kinobilletter verden over. Seieren kom i det Norsk filminstitutt har beskrevet som et ekstraordinært år for norsk film internasjonalt. Den føyer seg samtidig inn i rekken av de beste norske filmene gjennom tidene.

Stilen og de faste samarbeidspartnerne

Trier er kjent for en varm, ettertenksom og realistisk stil. Filmene handler ofte om vanlige mennesker i avgjørende livsfaser: tvil, kjærlighet, sorg og jakten på mening. Han blander hverdagsrealisme med poetiske og noen ganger drømmeaktige grep, og lar skuespillerne få stor plass.

Han jobber med et fast kjernelag film etter film. Manuset skriver han sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Eskil Vogt, som han ble kjent med da de begge hadde småjobber i NRK. Filmene klippes av den danske klipperen Olivier Bugge Coutté, som har vært Triers faste klipper helt siden debuten med «Reprise». Blant skuespillerne går både Anders Danielsen Lie og Renate Reinsve igjen i flere av filmene. Dette tette samarbeidet er en viktig grunn til at filmene hans oppleves som gjenkjennelige, selv når de skifter sjanger. Blant norske regissører med internasjonal rekkevidde nevnes han ofte i samme åndedrag som Harald Zwart, selv om de to lager svært ulike filmer.

Privatliv

Trier holder privatlivet relativt skjermet. Han er bosatt i Oslo og er far til to døtre. I intervjuer snakker han heller om film, byen han vokste opp i og menneskene rundt ham enn om seg selv, og han omtales gjerne som en lavmælt og reflektert skikkelse – langt unna glansbildet av en internasjonal stjerneregissør.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Er Joachim Trier i slekt med Lars von Trier?

Bare på langt hold. De deler etternavn, og i et intervju har Joachim Trier sagt at faren hans er dansk og fjernt beslektet med von Triers slekt, men at de to ikke har kontakt. De jobber også i helt ulike filmstiler.

Hva heter Joachim Triers siste film?

Den heter «Affeksjonsverdi» (internasjonal tittel «Sentimental Value») og kom i 2025. Det er filmen som vant Oscar for beste internasjonale film i 2026.

Er «Affeksjonsverdi» en oppfølger til «Verdens verste menneske»?

Nei. Det er to selvstendige filmer med ulike historier og karakterer. De deler tematisk slektskap og flere av de samme skaperne, men «Affeksjonsverdi» er ingen direkte oppfølger.

Hva handler «Verdens verste menneske» om?

Filmen følger Julie, en kvinne i trettiårene som leter etter kjærlighet, karriere og sin egen plass i livet. Den handler om valg, tvil og det å finne ut hvem man vil være – fortalt med humor og alvor.

Hvilke filmer består Oslo-trilogien av?

Oslo-trilogien består av «Reprise» (2006), «Oslo, 31. august» (2011) og «Verdens verste menneske» (2021). De tre filmene er frittstående, men knyttet sammen av byen Oslo og felles temaer.