Når en norsk utøver står på pallen i OL eller VM, ser vi sjelden årene som ligger bak. For mange av dem gikk disse årene til en kombinasjon av morgentrening, skoletimer, reiser og lekser sent på kvelden.
Norge har bygget opp et eget system for unge idrettstalenter: toppidrettsgymnasene. Her ser vi på hva disse skolene er, hvordan de fungerer, og hvordan noen av landets mest kjente stjerner fikk skole og idrett til å gå opp.
Hva er et toppidrettsgymnas?
Et toppidrettsgymnas er en videregående skole der trening er en fast del av timeplanen. Elevene tar vanlige fag som norsk, matematikk og engelsk, men får i tillegg undervisning og trening i sin egen idrett i skoletiden.
Målet er å gjøre det mulig å satse seriøst på idrett uten å velge bort utdanningen. I stedet for å trene før og etter skolen, legges en del av treningen inn i skoledagen.
Toppidrett som eget skolefag
Toppidrett er et eget programfag i videregående skole. Et programfag er et fag som hører til et bestemt utdanningsprogram, i motsetning til fellesfagene som alle elever tar. Faget kom inn som et nytt skolefag med Kunnskapsløftet i 2006.
Dagens versjon av læreplanen i toppidrett har gjeldt siden 1. august 2020. Den deler faget inn i tre trinn:
| Fag | Trinn | Timer per skoleår |
|---|---|---|
| Toppidrett 1 | Vg1 | 140 timer |
| Toppidrett 2 | Vg2 | 140 timer |
| Toppidrett 3 | Vg3 | 140 timer |
Timene er oppgitt i hele klokketimer, altså 60 minutter. Mange skoler legger i tillegg inn ekstra treningstid utover dette.
Offentlige og private tilbud
Mange offentlige videregående skoler tilbyr toppidrett som valgfritt fag. I tillegg finnes det private toppidrettsgymnas som er godkjent etter privatskoleloven.
For disse private skolene gjelder egne regler. De skal blant annet tilby utdanningsløp der toppidrett 1, 2 og 3 er obligatorisk for elevene. Det skiller dem fra vanlige skoler, der toppidrett bare er ett av flere valgfrie fag.
NTG og WANG – de to store navnene
To private skolekjeder har preget norsk toppidrettsutdanning i flere tiår: Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og WANG Toppidrett.
Norges Toppidrettsgymnas (NTG)
NTG ble startet i Bærum i 1981 av Roger Elstad. Skolen het først Norsk Alpingymnas, deretter Norsk Skigymnas fra 1985, før den fikk dagens navn i 1992.
Siden den gang har NTG åpnet avdelinger flere steder i landet, blant annet på Geilo (1990), Lillehammer (1994), Kongsvinger (1999), Tromsø (2008) og Bodø (2018). Fra 2004 kom det også egne ungdomsskoleavdelinger, kalt NTG-U.
Blant tidligere elever finner vi olympiske mestere som Lasse Kjus, Finn Christian Jagge og Hans Petter Buraas i alpint, og Ole Einar Bjørndalen i skiskyting. Skolen oppgir selv at elevene har tatt over 400 medaljer i OL og VM.
WANG Toppidrett
WANG har en lengre historie. Skolen ble grunnlagt i Oslo av Peder Wang allerede i 1907, men startet med toppidrett først i 1984. Den regnes som Norges første fotballgymnas.
I dag består WANG av seks toppidrettsgymnas og ni idrettsungdomsskoler, med avdelinger blant annet i Oslo, Fredrikstad, Stavanger, Hamar og på Romerike. Ifølge skolen selv var 36 av de 109 norske utøverne i OL i Paris tidligere WANG-elever.
Kort oversikt
| NTG | WANG Toppidrett | |
|---|---|---|
| Grunnlagt | 1981 | 1907 (toppidrett fra 1984) |
| Første skole | Bærum | Oslo |
| Ungdomsskole | NTG-U (fra 2004) | WANG Ung |
| Kjent for | Vintersport, særlig alpint og ski | Fotball og bred idrettsportefølje |
Kjente stjerner og skolehverdagen
Ikke alle norske stjerner har gått på toppidrettsgymnas, og veien til toppen ser ulik ut fra idrett til idrett. To kjente eksempler viser hvor forskjellig skole og satsing kan kombineres.
Magnus Carlsen: sjakk, reiser og hjemmeundervisning
Familien til sjakkgeniet Magnus Carlsen tok et uvanlig valg da han var i tidlig tenårsalder. Foreldrene leide ut huset, solgte en av bilene og ga de fire barna hjemmeundervisning i et helt år. Dermed kunne Magnus delta i sjakkturneringer rundt om i verden.
Magnus har selv fortalt at han brukte mindre tid på skolearbeid mens familien reiste, men at han ble mer effektiv. Han ble stormester i 2004, bare 13 år gammel, og gikk senere på NTG i Bærum.
Martin Ødegaard: fotballdebut midt i ungdomsskolen
Martin Ødegaard trente med Strømsgodsets A-lag fra han var 13 år. Fordi han fortsatt var elev i grunnskolen, kunne han ikke være med på lagets treninger på dagtid.
Han debuterte likevel i Eliteserien i april 2014, 15 år gammel, og ble samme år Norges yngste A-landslagsspiller. I januar 2015 signerte han for Real Madrid. Historien viser hvor tidlig skolehverdag og profesjonell idrett kan kollidere.
En krevende uke: trening, reiser og lekser
Livet på et toppidrettsgymnas er travelt. Elevene på NTG har tidligere oppgitt at de som regel trener 15–20 timer i uken. I tillegg kommer reiser til samlinger og konkurranser.
Samtidig skal elevene ta de samme fellesfagene og eksamenene som alle andre. Det betyr at lekser, innleveringer og prøver ikke forsvinner selv om sesongen er hektisk.
Fravær ved konkurranser
På videregående gjelder en fraværsgrense på 10 prosent i hvert fag. Fravær på grunn av representasjon i arrangementer på nasjonalt eller internasjonalt nivå, som mesterskap og stevner, kan likevel holdes utenfor grensen hvis det dokumenteres.
Det betyr at en elev som representerer Norge, ikke automatisk mister karakteren. Men undervisningen eleven gikk glipp av, må fortsatt tas igjen.
Når fagene henger etter
Etter en lang konkurranseperiode kan det hope seg opp med stoff. Særlig matematikk, realfag og språk bygger på det man lærte uken før. Det gjør det vanskelig å hoppe over noe og fortsette som før.
Mange elever får god hjelp av lærerne på skolen, og flere kommuner og frivillige organisasjoner har gratis leksehjelp. Når treningstidene gjør det vanskelig å møte opp fysisk, ser noen familier i tillegg på løsninger på nett. Vil du sammenligne gratis og betalte tilbud for digital oppfølging, samler nettleksehjelp en oversikt over alternativene og hva som kreves av utstyr for å komme i gang.
Uansett løsning er det lurt å avklare med kontaktlæreren hvilke fag og temaer som faktisk trenger ekstra innsats.
Er toppidrettsgymnas riktig valg?
Et toppidrettsgymnas kan være et godt valg for ungdom som allerede trener mye og har klare mål i idretten. Men det passer ikke for alle, og valget bør tas med åpne øyne.
| Fordeler | Ting å tenke over |
|---|---|
| Trening inngår i skoledagen | Høy samlet belastning over tid |
| Trenere og lærere samarbeider | Private skoler kan ha egenandeler og bokostnader |
| Miljø med likesinnede | Mange må flytte hjemmefra som 15–16-åringer |
| Tilrettelegging ved konkurranser | Skolefagene krever like mye som på andre skoler |
Noen spørsmål kan være nyttige å stille før man søker:
- Hvor mange timer trener eleven i dag, og hvor mye mer tåler kroppen?
- Hvordan følger skolen opp elever som henger etter i fagene?
- Hva skjer hvis eleven blir skadet eller mister motivasjonen for idretten?
- Gir skolen generell studiekompetanse, slik at alle muligheter står åpne etterpå?
Svært få unge utøvere ender med idrett som yrke. Derfor er det både skolenes og utøvernes erfaring at utdanningen bør tas på alvor, også når drømmen om medaljer er stor.
