Krigen som ble utkjempet av spioner

Kort tid etter 2. verdenskrig begynte den ideologiske krigen mellom vestblokken og østblokken. Vestblokken, med USA som fanebærer, mente at den nye verdensorden skulle være liberalistisk. Men vestblokkens favorisering av en mer liberal økonomisk politikk stod i kontrast til kommunismens kollektivisme. Uttrykket vi er vår egen lykkes smed var (og fortsatt er) en viktig verdi i vesten. Men fra østblokkens perspektiv, med Sovjetunionen som den rådende makten, var liberalismen bare kapitalisme drevet av grådighet. I vesten, derimot, fryktet folk at kommunistene var ute etter å ta folks hard-tjente penger.

Landene i vesten stod for demokrati, og USA med sin fremtredende rolle ble ansett som motparten til østblokken, og derfor særlig Sovjetunionen. Gjensidig trussel og frykt førte til et våpenkappløp uten like, og ikke minst en intens spionvirksomhet. USA forsøkte å få overtaket ved å imponere med teknologiske fremskritt, så vel som idrettsprestasjoner, og det samme gjorde Sovjetunionen. Begge parter sendte spioner for å kartlegge militære styrker, påvirke innflytelsesrike personer og ikke minst innhente informasjon om utviklingen av kjernefysiske våpen. Forløperne til KGB, dvs. OGPU og NKVD skapte spionringer og sendte ut sovjetiske agenter med falske pass til USA. De brukte datidens mest avanserte avlyttingutstyr, inkludert skjulte kameraer og mikrofoner. Ettersom den kalde krigen aldri førte til en direkte konfrontasjon, dvs. en varm krig, så kan det sies at den ble utkjempet av spionene.

Største spionsaken i Norges historie

Det var dette som dannet bakteppe til den største spionsaken i Norges historie. Arne Treholt, mannen som ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen.  I 1984 da Treholt var i ferd med å ta et fly til Wien for å treffe en tidligere KGB-agent, ble han arrestert. Kilder dokumenterte at Treholt hadde 65 hemmeliggraderte dokumenter i kofferten. Rettsaken skapte stor publikumsinteresse, og førte til at norsk politi holdt Treholt godt under lupen. Dette førte til mye kritikk av Politiets overvåkingstjeneste (POT) og til slutt at Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS) slo fast at overvåkingen av Treholt var ulovlig.

Treholt og hans familie ble overvåket i over 1 år, og det ble gjort bl.a. med lydopptak med tre ulike mikrofoner plassert i hans leilighet. I tillegg var det spanere i etasjen over leiligheten som til enhver tid observerte og dokumenterte hva Treholt og hans kone gjorde. Selv telefonen til Treholt ble avlyttet og det ble installert overvåkningskameraer i ulike deler av leiligheten. Til tross for EOS sin konklusjon om at overvåkingen av Treholt var ulovlig, så mente datidens POT at det var nødvendig ettersom det gjaldt rikets sikkerhet. Treholt ble dømt til 20 års fengsel, men han ble benådet etter 8 år og 5 måneder av dommen. For å renvaske sitt navn har Treholt forsøkt å få saken gjenopptatt, men har per dags dato har han ikke lykkes.

Treholt-sak og den kalde krigen

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *