Mari Boine: Den samiske stemmen som nådde verden

Mari Boine er en av de mest betydningsfulle artistene i nyere norsk musikkhistorie. Gjennom mer enn fire tiår har hun ført joiken ut av skyggen og inn på scener over hele verden, og gjort den til et kunstuttrykk som når publikum uavhengig av språk. I 2026 fyller hun 70 år.

Oppveksten i Karasjok

Mari Brit Randi Boine ble født 8. november 1956 i Gámehisnjárga, en bygd ved elven Anarjohka i Karasjok kommune. Foreldrene levde av småbruk og laksefiske.

Hjemmet var preget av læstadianismen, en streng pietistisk kristendomsform med sterk stilling i de samiske områdene. I dette miljøet ble joiken regnet som syndig, og de gamle samiske fortellingene ble aktivt motarbeidet.

Skolen forsterket presset. Undervisningen foregikk på norsk, og samisk språk og kultur ble skambelagt som del av fornorskningspolitikken. Boine har fortalt at hun tidlig lærte å skamme seg over sin egen bakgrunn – og at det var først som voksen hun klarte å gjøre om denne erfaringen til en kunstnerisk og politisk drivkraft.

Fra lærer til artist

Etter lærerskolen i Alta jobbet Boine som lærer i Porsanger. Det var i disse årene at sinnet over undertrykkelsen for alvor tok form, og musikken ble redskapet hennes for å konfrontere den.

Debuten kom i 1985 med albumet «Jaskatvuođa maŋŋá» (Etter stillheten), utgitt under navnet Mari Boine Persen. Albumet var preget av viser og rock, men varslet allerede om en artist med en usedvanlig stemme og et tydelig budskap.

Gjennombruddet med «Gula Gula»

Det store gjennombruddet kom i 1989 med «Gula Gula» – «Hør stammødrenes stemme». Her forente hun samisk musikktradisjon med moderne instrumentering, i et uttrykk som ikke lignet noe annet.

Albumet fanget oppmerksomheten til Peter Gabriel, som ga det ut internasjonalt på sitt eget selskap Real World Records. Det åpnet dørene til en global karriere, og til scener over hele verden.

Tittelsporet er en oppfordring til å lytte til jorden og til tidligere generasjoners visdom. Med albumet viste Boine at joiken ikke var et museumsobjekt, men en levende kunstform som kunne bære universelle følelser.

Musikalsk utvikling

Boine har konsekvent nektet å bli plassert i én bås. Gjennom karrieren har hun hentet inn elementer fra jazz, elektronisk musikk, afrikanske rytmer og folkemusikk fra flere kontinenter.

Stemmen er hennes viktigste instrument, og hun veksler mellom hviskende sårbarhet og intense, rituelle joikerop. Blant sentrale samarbeidspartnere er gitaristen Roger Ludvigsen, og på «Eight Seasons» (2002) arbeidet hun tett med Bugge Wesseltoft om et mer elektronisk lydbilde.

Hun har også samarbeidet med Jan Garbarek, og med Kari Bremnes og Ole Paus på salmeprosjektet «Salmer på veien hjem» (1991). Blant andre norske artister som har nådd ut internasjonalt finner vi Sissel Kyrkjebø og Morten Harket.

Politisk engasjement

Boines kunst kan ikke skilles fra hennes politiske virke. Fornorskningspolitikken, tapet av landområder og undertrykkelsen av språket er gjennomgangstemaer i tekstene hennes.

Hun var en av de mest synlige kunstneriske stemmene i tiden rundt Alta-konflikten, striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, som ble et symbol på samisk kamp for selvbestemmelse. At hun synger nesten utelukkende på samisk er i seg selv et standpunkt – et bidrag til å bevare og revitalisere språket.

For Boine handler dette også om forsoning. Hun har beskrevet hvordan det å bringe joiken tilbake har hatt betydning for mange samer som vokste opp med skam over sin egen identitet.

Priser og anerkjennelse

Listen er lang. Boine har mottatt flere Spellemannpriser, inkludert hedersprisen, og er innlemmet i Rockheim Hall of Fame. I 1993 ble hun den første mottakeren av Áillohaš-prisen, en samisk musikkpris.

I 2003 fikk hun Nordisk råds musikkpris, den høyeste kunstneriske anerkjennelsen i Norden. Hun er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og har mottatt Samerådets ærespris, Ole Vig-prisen, Anders Jahres kulturpris, Finnmark fylkes kulturpris og æresdoktorat.

I 2008 ble hun professor II i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna, og i 2012 utnevnt til statsstipendiat.

Jubileumsturné i 2026

I 2026 fyller Boine 70 år, og markerer det med en omfattende jubileumsturné i regi av All Things Live Norway. Turneen tar henne til blant annet Oslo Konserthus, Maihaugsalen på Lillehammer i slutten av oktober, Griegsalen i Bergen i november og Stormen Konserthus i Bodø.

I desember står også konsertprosjektet «VáimmuLuce – HjerteLys» på programmet, i Storstuggu på Røros.

Hun har gitt uttrykk for at hun ikke har planer om å gi seg, og at hun ønsker å fortsette å skrive ny musikk og samarbeide med yngre artister.

Arven

Boines betydning er vanskelig å overdrive. Før henne ble joiken ofte betraktet som eksotisk eller gammeldags. Hun ga den verdighet og samtidsrelevans, og åpnet dermed døren for en hel generasjon.

Artister som Ella Marie Hætta Isaksen, Emil Kárlsen, Kajsa Balto og Jon Henrik Fjällgren arbeider i et landskap Boine var med på å skape. Hun viste at det var mulig å være kompromissløst samisk og samtidig nå et bredt publikum – uten å synge på et språk som ikke var hennes eget. Den samme integriteten finner vi hos andre norske artister som har gått sin egen vei, som Lene Marlin.

Privat har hun to voksne sønner og er bestemor.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvem er Mari Boine?

En samisk-norsk sanger, komponist og aktivist født i 1956, kjent for å ha fornyet joiken ved å kombinere den med rock, jazz og elektronisk musikk.

Hva betyr «Gula Gula»?

«Hør stammødrenes stemme». Sangen er en oppfordring til å lytte til jorden og til tidligere generasjoners visdom.

Hva er tilknytningen til Peter Gabriel?

Han ble så imponert av «Gula Gula» at han ga albumet ut internasjonalt på sitt eget selskap, Real World Records.

Hvilke priser har hun vunnet?

Blant annet Nordisk råds musikkpris (2003), flere Spellemannpriser inkludert hedersprisen, Áillohaš-prisen og Anders Jahres kulturpris. Hun er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Hvorfor synger hun på samisk?

Det er både et kunstnerisk og et politisk valg – et bidrag til å bevare og styrke et språk som lenge ble undertrykt.

Hvordan markerer hun 70-årsdagen?

Med en landsdekkende jubileumsturné gjennom 2026, med konserter blant annet i Oslo, Bergen, Bodø og på Lillehammer.