Sonja Henie: Kunstløpdronningen som ble Hollywood-stjerne

Sonja Henie er en av de mest bemerkelsesverdige skikkelsene i norsk historie: en idrettsutøver som vant alt som var å vinne, og som deretter bygget en ny karriere som en av Hollywoods best betalte filmstjerner. Ettermælet hennes er samtidig mer sammensatt enn medaljerekken alene antyder. Her får du hele historien.

Oppvekst og tidlig karriere

Sonja Henie ble født 8. april 1912 i Kristiania, dagens Oslo. Hun vokste opp i en velstående familie i nærheten av Frogner stadion. Faren, Wilhelm Henie, hadde vært verdensmester i banesykling og drev senere pelshandel, mens moren het Selma Lochmann-Nielsen.

Hun begynte på skøyter som seksåring, og faren så raskt talentet. Han tok henne ut av skolen i fjerde klasse for å satse fullt på kunstløpet, og hun fikk tilgang til de aller beste trenerne. Ballettundervisningen hun fikk tidlig, ble avgjørende for den særegne stilen hennes.

Kunstløpkarrieren

Sonja Henie vant sitt første norgesmesterskap som tiåring. I 1924 deltok hun i sitt første OL i Chamonix, bare 11 år gammel, der hun endte på sisteplass.

Utviklingen gikk fort. Som 14-åring vant hun sitt første verdensmesterskap i 1927, og deretter fulgte ti VM-gull på rad frem til 1936. Hun tok også seks europamesterskap, og ble olympisk mester tre ganger – i St. Moritz i 1928, Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936. Ingen annen kvinnelig kunstløper har siden vunnet tre OL-gull på rad.

Betydningen hennes stakk dypere enn resultatlistene. Henie introduserte dans, musikk og kortere skjørt i kunstløpet, noe som både gjorde mer avanserte elementer mulig og endret hvordan sporten så ut. Hun er en av hovedgrunnene til at kunstløp ble en internasjonal publikumsidrett.

Hollywood-karrieren

Etter OL-gullet i 1936 valgte Henie å bli profesjonell. Hun inngikk turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur M. Wirtz og flyttet til USA.

Allerede samme år debuterte hun på film i «One in a Million», som ble en stor suksess. Hun fikk kontrakt med 20th Century Fox og spilte i en rekke filmer, blant dem «Thin Ice» og «Sun Valley Serenade». På sitt høyeste var hun blant Hollywoods best betalte skuespillere, på nivå med Clark Gable og Shirley Temple, og hun har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmkarrieren gikk hånd i hånd med isshowene hennes, som fylte haller både i USA og Europa. I 1953 vendte hun tilbake til Norge med et isshow på Jordal Amfi, sett av 360 000 mennesker over 33 forestillinger. Hun ble amerikansk statsborger i 1941.

Som norsk kulturprofil med internasjonalt gjennomslag har hun få paralleller – blant de nærmeste er Sissel Kyrkjebø og Morten Harket.

Et omdiskutert ettermæle

Sonja Henie fikk aldri samme anerkjennelse i Norge som i USA, og grunnen ligger i årene rundt andre verdenskrig.

Under en oppvisning i Berlin hilste hun Hitler med naziflagg-hilsen, noe hun ble sterkt kritisert for i norsk presse. Hun tok også imot en invitasjon til lunsj hos Hitler kort tid før OL i 1936, og et signert bilde av ham hang hjemme hos familien.

Etter at hun ble amerikansk statsborger, støttet hun den amerikanske krigsinnsatsen gjennom blant annet USO. Samtidig unngikk hun bevisst å støtte den norske motstandsbevegelsen offentlig eller å ta tydelig avstand fra nazismen. Dette ble sterkt kritisert av mange nordmenn og norsk-amerikanere, både under og etter krigen.

Historikere har vurdert henne ulikt. Noen beskriver henne som politisk uinteressert og først og fremst opptatt av egen karriere, andre som mer bevisst opportunistisk. Uansett tolkning står disse årene som en varig del av ettermælet hennes, ved siden av idrettsprestasjonene.

Kunstsamler og kunstsenter

Sammen med ektemannen Niels Onstad bygget Henie opp en betydelig samling moderne kunst. I 1968 åpnet Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, som huser samlingen og fortsatt er en av landets viktigste kunstinstitusjoner.

Hun mottok flere utmerkelser gjennom livet, blant annet Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, som den yngste noensinne. Sonja Henie døde av leukemi 12. oktober 1969, 57 år gammel, og er gravlagt sammen med Niels Onstad på Høvikodden.

Filmer og dokumentarer om Sonja Henie

Livet hennes har vært tema for både dokumentarer og spillefilm. I 2018 kom filmen «Sonja», med Ine Marie Wilmann i hovedrollen, som tar for seg både de sportslige bragdene og det mer kompliserte privatlivet. Blant skuespillerne i filmen er også Pål Sverre Hagen.

Navnet hennes lever videre gjennom kunstsenteret, Sonja Henie-prisen til unge kunstløpstalenter, og flere statuer – blant annet ved Frogner stadion i Oslo.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvem var Sonja Henie?

En norsk kunstløper og filmstjerne (1912–1969), som vant tre OL-gull og ti VM på rad før hun ble en av Hollywoods best betalte skuespillere.

Hvor mange OL-gull vant Sonja Henie?

Tre – i 1928, 1932 og 1936. Ingen annen kvinnelig kunstløper har siden vunnet tre på rad.

Hvorfor er ettermælet hennes omdiskutert?

Fordi hun hilste Hitler med nazihilsen under en oppvisning i Berlin, tok imot en lunsjinvitasjon fra ham i 1936, og senere unngikk å ta offentlig avstand fra nazismen eller støtte den norske motstandsbevegelsen.

Hvor mye tjente Sonja Henie?

Hun mottok honorarer på rundt 125 000 dollar per film, og var en av de rikeste kvinnene i USA i sin samtid.

Hadde Sonja Henie søsken?

Ja, hun hadde en eldre bror som het Leif.

Hvem arvet Sonja Henie?

Store deler av formuen og kunstsamlingen gikk til Henie Onstad Kunstsenter, som hun etablerte sammen med ektemannen Niels Onstad.