Kjente personer med dysleksi
Dysleksi rammer mellom fem og ti prosent av befolkningen, og sier ingenting om hvor smart man er. Flere kjente personer har fortalt åpent om sine egne lese- og skrivevansker – noe som betyr mye for barn og unge som kjenner seg igjen. Her er hva de har sagt, og hva vi faktisk vet om diagnosen.
Kort oppsummert
- Mellom 5 og 10 prosent av befolkningen har dysleksi, ifølge Store norske leksikon.
- Dysleksi sier ingenting om intelligens. Det handler om hvordan hjernen bearbeider skriftspråk.
- Kronprins Haakon er blant nordmennene som har snakket åpent om egne lese- og skrivevansker.
- Internasjonalt har blant andre Keira Knightley, Steven Spielberg og Richard Branson fortalt om sin dysleksi.
- Tidlig hjelp betyr mye – jo tidligere tilrettelegging settes inn, desto bedre virker den.
- Dysleksi Norge organiserer rundt 9 000 medlemmer og tilbyr veiledning til familier.
Hva dysleksi er
Dysleksi er en spesifikk vanske med å bearbeide skriftspråk. Den må skilles fra lese- og skrivevansker som skyldes andre forhold, som mangelfull undervisning eller sosiale forhold – forskjellen kommer frem ved testing.
Studier viser svakere funksjon i hjernens språkområder hos personer med dysleksi, og at disse områdene kan påvirkes positivt gjennom riktig trening. Forskningen tyder på en arvelig komponent hos rundt 60 prosent av dem som utvikler dysleksi. Like mange jenter som gutter får diagnosen.
Det som gjør størst forskjell er tidlig identifisering. Jo tidligere tilrettelegging settes inn, desto mer får man ut av den.
Norske stemmer
I februar 2021 møtte Kronprins Haakon fire unge fra Dysleksi Norges ungdomsstyre, og fortalte om sine egne vansker. Han sa at han alltid har lest sakte, at han skriver mye feil, og at det ligger til familien – bestefaren hans var også åpen om det samme.
Han var samtidig tydelig på hva det handler om: ikke intelligens, men en funksjonshemming som krever tilrettelegging. Kongehusets rolle i slike sammenhenger er omtalt nærmere i artikkelen om det norske kongehuset, der prinsesse Astrid, fru Ferner, er høy beskytter for Dysleksi Norge.
Investoren Kjell Inge Røkke har vært like åpen. Han har sagt at dysleksien har vært avgjørende for å komme dit han er i dag, gitt utgangspunktet han hadde. Tidligere statsminister Erna Solberg er blant flere norske offentlige personer som har fortalt om det samme.
Kjente personer som selv har fortalt om dysleksi
| Navn | Felt | Land |
|---|---|---|
| Kronprins Haakon | Kongehuset | Norge |
| Kjell Inge Røkke | Næringsliv | Norge |
| Erna Solberg | Politikk | Norge |
| Keira Knightley | Skuespiller | Storbritannia |
| Steven Spielberg | Regissør | USA |
| Richard Branson | Næringsliv | Storbritannia |
| Jamie Oliver | Kokk og TV-profil | Storbritannia |
Internasjonale eksempler
Blant skuespillere har Keira Knightley fortalt at dysleksien motiverte henne til å lese mer, nettopp fordi hun ville bevise at hun klarte det. Regissøren Steven Spielberg fikk først diagnosen som voksen, i 60-årene, og har beskrevet hvordan det forklarte mye av skolegangen hans.
I næringslivet er Richard Branson den mest kjente stemmen. Han har fortalt at han aldri kunne fordype seg i lange rapporter, og at han derfor lærte seg å forenkle – noe han mener har vært en fordel i måten han bygger virksomheter på.
Kokken Jamie Oliver har snakket om hvordan skolen var vanskelig, og hvordan han fant sin arena på kjøkkenet i stedet.
Om Einstein, Edison og andre navn
Lister over kjente dyslektikere inneholder ofte Albert Einstein, Thomas Edison og Winston Churchill. Dette er verdt en presisering: diagnosen dysleksi fantes ikke i deres levetid, og ingen av dem er diagnostisert.
Påstandene bygger på senere tolkninger av beskrivelser av skolegangen deres, og historikere er uenige om dem – særlig i Einsteins tilfelle, der myten om at han var dårlig på skolen uansett er godt tilbakevist.
Det gjør ikke listene verdiløse, men de sier mer om vår egen tid enn om personene selv. Eksemplene som betyr noe er de der personen selv har fortalt om det.
Er dysleksi en styrke?
Her går det et reelt skille. Noen, som Branson, beskriver dysleksi som en superkraft. Tanken er at man tvinges til å tenke visuelt, forenkle og delegere – egenskaper som kan være verdifulle.
Andre reagerer på den innrammingen. Å kalle dysleksi en gave kan oppleves som en bagatellisering av noe som for mange innebærer år med slit, skam og ekstraarbeid. Kronprins Haakons formulering – en funksjonshemming som krever tilrettelegging – ligger nærmere hvordan mange selv beskriver det.
Forskningen gir ikke noe entydig svar. Koblingen mellom dysleksi og kreativitet er en hypotese som diskuteres, ikke et etablert funn. Det som er godt dokumentert, er at dysleksi ikke har noe med intelligens å gjøre.
Hjelpemidler som fungerer
Teknologien har endret hverdagen for mange. Tale-til-tekst gjør det mulig å produsere tekst muntlig, rettskrivingsprogram fanger opp feil, og skanne-penner leser opp tekst umiddelbart.
Lydbøker er blant de mest brukte hjelpemidlene, og gjør det mulig å ta til seg store mengder tekst uten å lese den – en oversikt over norske tjenester finner du på lydbøker.no.
For skuespillere med dysleksi er alternative innlæringsmetoder vanlige: lydopptak av manus, fargekoding og bruk av rytme og betydning fremfor bokstavbildet.
Hvor man får hjelp
Dysleksi Norge er interesseorganisasjonen på feltet, med rundt 9 000 medlemmer og lokallag over hele landet. De tilbyr veiledning til familier, kurs og informasjon om rettigheter.
Mistenker du dysleksi hos deg selv eller barnet ditt, går veien vanligvis gjennom skolen og PP-tjenesten, som kan utrede og anbefale tiltak.
Kilder
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvor mange har dysleksi?
Mellom fem og ti prosent av befolkningen, ifølge Store norske leksikon.
Har dysleksi noe med intelligens å gjøre?
Nei. Dysleksi handler om hvordan hjernen bearbeider skriftspråk, ikke om evner eller intelligens.
Hvilke norske kjendiser har fortalt om dysleksi?
Blant andre Kronprins Haakon, investoren Kjell Inge Røkke og tidligere statsminister Erna Solberg.
Hadde Albert Einstein dysleksi?
Det er ikke dokumentert. Diagnosen fantes ikke i hans levetid, og påstanden bygger på senere tolkninger som historikere er uenige om.
Er dysleksi arvelig?
Delvis. Forskningen tyder på en arvelig komponent hos rundt 60 prosent av dem som utvikler dysleksi.
Hvor kan man få hjelp?
Gjennom skolen og PP-tjenesten for utredning, og hos Dysleksi Norge for veiledning, kurs og informasjon om rettigheter.
















